Jeg synes den skulle vært et litt mer optimistisk sted. Det skjer jo mye fælt rundt om da, og det er jo leit og sånt og vi må jo selvfølgelig vise at vi bryr oss for ikke å framstille som egoister.
Men det er jo synd på dem da.
Bare nå, mens jeg var nede og lagde meg nudler, så jeg på nyhetene at et sted i India var oversvømt og folk var fortvila og hjemløse og skit. Og her sitter jeg og gomler Mr. Lee nudler med ost på. Syge.
But wait, theres more! :D
Jeg synes også verden er litt for kjedelig. (Egentlig ikke da, men det kommer jeg til) Fordi alt er liksom fastlagt i disse "lovene" som alle blei enige om at aldri brytes. Ja de derre fysiske lovene og sånt. Vitenskapen er som et skremt lite barn vuggende i et hjørne som sier "det er akkuratt sånn som jeg vil og synes, AKKURAT SÅNN OKEI?!".
Ulempen er at mange gidder ikke annet enn å være enige med det lille psykotiske barnet. Ok da, så har vitenskapen rett i masse ting og er nyttig til mye, men den negative delen som jeg sikter til er at den fullstendig avblåser alt annet som urinpreik, for eksempel magi og mirakler og sånt.
Så kommer kvantefysikken og redder dagen! Kort sagt er kvantefysikken vitenskapens lille smutthull... egentlig gigantiske smutthull. Det er det forskerne sikter til når de ikke har noen annen mulig forklaring på ting som skjer. Altså, til og med vitenskapen erkjenner at det faktisk finnes ting som er litt kinky når det gjelder fysikkens lover og skit.
Så tenknisk sett, i følge høyt respekterte vitenskapsmenn, er dette mulig:

I rest my case.

Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar