Når jeg skal skrive blogginnlegg er det skikkelig rart åssen det foregår egentlig. Hodet mitt er først helt tomt, bare et digert svart firkanta rom med rutete vegger (ikke spør hvorfor rutene er der, det er ikke jeg som sørger for innredninga). Midt i rommet står det et skap, eller en slags safe. Hvis jeg åpner safen, er det som om hele havet ligger og presser på på andre siden. Millionervis av tanker rusher inn og hiver meg til side. Masse små stemmer og lysglimt fyller hele rommet og svirrer rundt som en diger insektsverm.
Når det er gjort setter jeg meg ned midt i rommet, med et par spisepinner i henda. Jeg lukker øynene og lytter. Når det kommer en tanke eller idè som høres bra ut forbi så liksom bare whhooh! Snapper jeg den ut av lufta og ser på den. Så bruker jeg kanskje den ideen i bloggen min. Eller så slipper jeg det fri og venter på en ny en.
En god en jeg fikk nå er tøflene mine. Jeg var på Årjängsmarknaden for en stund sia, og da kjøpte jeg noen skikkelig stylish tøfler. Eller de er ikke så veldig stylish, de er ganske samete. Og pappa og bestefar sier at de er rosa, men de er mongo, for tøflene er øh.. litt sånn lysebesje. men de er laga av årntli lammeull eller noe sånt så de varmer skikkelig bra. Det er som om en stakkars sau tilfeldigvis drakk lava og døde, men lavan var sånn 1337 så den stivner aldri. Så tok ulla til sauen opp varmeegenskapene til lavan. Så lagde de tøfler av det til meg.
